- Rrrrrr! Arkitekten tok telefonen. - Espen her! Jeg presenterte meg og min nye dronningstanke: Utnytte kjelleren vår som ellers bare er stapp full av rot. Vi har faktisk et bad der nede, og en badstu (brukt en gang!) og kvadratmeter på kvadratmeter av plass. Rett under våre føtter. Uutnyttet plass i mengder. Frem til nå som hvite felt på kartet, nesten helt uutforsket. Ja, noen har satt sine føtter der. Men de har ikke satt spor. Ikke den form for spor som jeg ønsker i hvert fall.
Jeg la ut om muligheter for å få inn lys via kjellerinngang fra hagen, bygge på med et kombinert kjøkken og oppholdsrom (gjerne med en altan utenfor), egen inngang og gjerne et par soverom. Mulig det tok litt av her, for etter hvert som jeg så for meg dette fantasifosteret, syntes jeg det ville være flott med et vinterhage/drivhuslignende bindeledd mellom dette og den gamle (og også rotete) garasjen. Garasjen kunne faktisk inneholde soverommene, kom jeg på. Og hvorfor ikke plusse på med en etasje til der også, gjerne med en stor og solrik terasse utenfor, der kveldssolen og utsikten mot Askøy kunne nytes? Hvorfor la en slik mulighet ligge?
- Det høres veldig interessant ut, mente arkitekten. Han foreslå at jeg sendte en mail til ham med tankene mine og adressen min, og så kunne vi snakkes på kontoret hans etterpå.
- Ja? Supert, sa jeg, og var ganske høyt oppe, til en god stund etter at jeg hadde lagt fra meg mobilen. Til noen edruelige tanker uunngåelig trengte gjennom. Vil ikke dette koste flesk? Hm.
En del av meg selv fortsatte planleggingen i imponerende tempo, den andre delen satte bremsene på, forsiktig til å begynne med, men etterhvert mer panikkartet. Hvor skal dette ende? Jeg har jo ikke penger til å gå på butikken i dag uten å pante flasker! Hvor skal jeg skaffe penger til arkitekten? For ikke å snakke om utbyggingen? En ting er sikkert, arkitekter jobber ikke gratis. Hva i all verden er det jeg tenker på?
You crazy woman!! Jeg båder gleder og gruer meg til fortsettelsen på dette :)
SvarSlett