FULL FORVIRRING

Lørdag:
Samtale med modern på mobilen:
- Mamma?
- Ja?
- Jeg har gjort noe..
- Hva da?
- Snakket med en arkitekt...
- Om hva? Hva har du har funnet på?
-  eh... om generasjonsbolig. Vil dere bo her, hvis jeg bygger på huset med en leilighet til dere?
- Jaaaa...
- Så kan jeg passe katten deres? Eh.... hvis det skjer noe med dere...
(overrasket latter i den andre enden)
- Og så kan dere vanne blomstene mine når vi er borte?
- Åja?

Søndag:
Da var det å sende avgårde en epost til arkitekten "med informasjon om mine tanker og adresse". Det viste seg å være overraskende vanskelig. Så motstridende som mine tanker var, burde jeg kanskje ikke latt meg overraske så veldig. Men til slutt, etter mye arbeid endte jeg opp med en ganske kort mail med praktisk informasjon om hus og hage og det jeg så som muligheter, sammen med innfelte kommentarer over at jeg følte meg veldig usikker, men nettopp derfor mente at jeg trengte hjelp fra en fagperson. Så trykket jeg kjapt på SEND, før jeg gikk og la meg ved midnatt.

Mandag formiddag ringte jeg arkitekten. Han hadde nettopp fått eposten, merkelig nok, for jeg hadde sendt den til feil adresse.
- Du sendte den til kollegaen min, Marina, sa han.
- Men jeg har jo aldri hørt om henne en gang? Og så fikk du den likevel?
- Ja. Det er et lite mirakel, sa han. - Forbløffende, egentlig!
Forbindelsen var dårlig, men jeg oppfattet at han hadde diskutert prosjektet mitt med de andre i firmaet, og at han lurte på hva slags budsjett jeg hadde for prosjektet.
- En million... pluss - minus? Maks en og en halv million.
Deretter avtalte vi å treffes allerede dagen etter på kontoret hans og gå gjennom noe av det jeg hadde skrevet, siden jeg var på reisefot og skulle dra onsdag morgen.

Etter denne samtalen slo nervene til: Var det for lite penger? Var prosjektet for fantasifullt og urealistisk (og ikke minst) - VILLE jeg egentlig dette? Herregud! Hva var det jeg rotet med? Og virket ikke arkitekten veldig unnvikende egentlig? Prøvde han å slippe unna oppdraget mitt? PROSJEKTET mitt? Jeg hadde jo ikke noe prosjekt? Det var jo bare noe rot av et fantasifoster! Var det egentlig noe vits i å stille på kontoret hans dagen etter, bare for å få beskjed om at dette oppdraget dessverre ikke var noe for dem?

Før jeg rakk å gruble mer, tok jeg en kjapp telefon til Espen Arkitekt og da han svarte, spurte jeg om det var for lite penger å tjene på "prosjektet" mitt. Jeg fikk en overrasket latter til svar.
- Jeg syntes bare du virket litt unnvikende, forklarte jeg, men fikk raskt en forsikring om at:
- Nei på ingen måte, alle prosjekter er interessante".
- OK, sa jeg lettet. - Da sees vi i morgen!