FLERE PLANER

De neste dagene bød heller ikke på noen opplagt anledning til å bringe emnet "påbygg" på bane. Tvert i mot. Og som dagene gikk, og vi gikk på turer på fjellet og solte oss ved bassenget, og kjørte på butikken og handlet og laget mat hjemme på veldig demokratisk vis, så forsvant tankene på utbyggingen ut i en fjern fremtid i et annet land, langt borte, langt inne i en skodde av regntunge skyer. Det angikk meg ikke lenger, på en måte.

Den første dagen peste vi oss opp til toppen på fjellet. Jeg var overrasket over hvor greit det faktisk gikk. Siden jeg ikke hadde beveget meg noe særlig de siste 3- 4 månedene, hadde jeg regnet med at jeg måtte gi meg et stykke oppe i bakken og ta det gradvis. Men nei, formen var fortsatt brukbar.

Jeg lurte på hvordan det gikk med planene til hans eldste datter. Hun ville investere i Spania og kjøpe ett av de billige husene lenger inne i landet som utbyggerne hadde problemer med å få solgt, og som derfor gikk til spottpris. Og da ville hun at min mann skulle leie der, istedenfor det stedet vi hadde leid de siste 8-10 årene. Og det var ikke jeg interessert i.

- Nei, det prosjektet er visst litt på is for tiden. Min svigersønn er i mot det, men hun pleier jo å få det som hun vil. Og søsteren hadde kommentert at det var litt rart, for samme uke hadde hun lånt penger av henne. Men merkelig nok, hun lander alltid på bena, sa min mann. - De skal selge hytten og finansiere det med, så vi får se hva som skjer da. Om vi skal leie i Polop i stedenfor i Albir.
- Jeg kommer ikke til å leie hos din datter, minnet jeg ham på.
- Hvorfor ikke?
- Først og fremst fordi jeg trives der vi er nå. Jeg liker å gå på tur på fjellet "vårt". Og dernest fordi hvis vi leier hos din datter, så varer det vel ikke lenge før din ekskone kommer nedover, og da må nok jeg ut, fortere enn svint, tenker jeg. Eller hvis din datter blir sint på meg.
- Neida, mente min mann. - Hvis vi leier, så er det vi som leier.
- Ha ha. Nei, hvis de vil det, så kommer det til å skje, og de kommer til å få deg til å forstå hvorfor det er best som de vil også, så jeg blir skurken hvis jeg ikke forsvinner. Du kommer til å tenke at jeg hindrer deg i å være med dine barnebarn. Du er som smør i deres hender, sa jeg. 
- Jeg er som smør i dine hender, sa han.

Men han måtte tenke seg om da jeg ga ham valget mellom å bo med meg på vårt vanlige sted, eller å leie uten meg hos hans datter, hvis de kjøpte noe. Det ville bli så mye billigere hos henne. Men den viktigste grunnen var at han ville hjelpe henne, selvsagt. Og det forstår jeg jo.

Resten av turen ble veldig fin. Solen skinte, blomster dukket opp overalt, og det var morsomt å se de kjente stedene og husene igjen. Vi var i godt humør da vi kom "hjem".